Aslaug, Anna, og Oda

Utvalgte skjebner fra bøkene Vi kalte dem Tyskertøser av historiker Terje Andreas Pedersen (SAP, 2012) og Tyskerjentene – historiene vi aldri ble fortalt av journalist og forfatter Helle Aarnes (Gyldendal, 2009).

Aslaug var 20 år gammel da hun ble permittert fra stillingen sin ved tobakksfabrikken. Kollegene nektet å jobbe med henne fordi de en gang hadde sett henne sammen med en tysker – i 1940, da hun var 15 år. Denne soldaten hadde Aslaug møtt før krigen ved en internasjonal speiderleir, og han hadde slått av en prat med henne da han tilfeldigvis så henne på gaten. De snakket sammen et par ganger, men det skjedde ingenting mer mellom dem. Det er ikke kjent om hun til slutt sa opp jobben, eller om hun fikk sparken

Renholderen Anna, 32 år, i Bergen fikk bot og tap av stemmerett i 10 år for å ha tatt frivillig arbeid hos tyskerne. Hun nektet for å ha hatt privat omgang med tyskere, men ble ikke  trodd av granskningskomiteen. De hadde innhentet opplysninger fra Annas nabo.

Oda mistet studieplassen sin på sykepleierskolen i Oslo fordi hun hadde vært forlovet med en tysker, som senere var blitt drept på østfronten. Både Oda selv, familien og klassekameratene protesterte, men det var nytteløst.

Ved krigens slutt krevde de ansatte ved Bergen Sporvei at alle de 17 påståtte tyskerjentene ved bedriften skulle avskjediges. De fikk tilbud om å slutte frivillig, men fire av dem nektet. Det ble satt i gang underskriftskampanje for å få dem fjernet, og mange av de ansatte truet med å si opp jobben dersom de måtte arbeide sammen med tyskerjenter. Saken endte med at alle tyskerjenter ble sagt opp.

Ved en knappefabrikk i Bergen ble det gått hardt ut mot rykter om at de ansatte tyskerjenter. Fabrikkledelsen presiserte at tyskerjentene kun jobbet som vaskere, de fikk absolutt ikke jobbe i selve fabrikken.

I Tromsø ble syv kvinner suspendert fra sin jobb ved telegrafen fordi de ble beskyldt for å være tyskerjenter. 27 kvinner ble sparket fra jobbene sine i Oslo kommune.