De mange oppsagte
Etter krigen mistet omtrent 5500 offentlig ansatte jobben enten på grunn av medlemskap i Nasjonal samling (NS) medlemskap, eller såkalt «unasjonal holdning». Hvor mange som ble utestengt fra private arbeidsplasser, eller presset til å si opp selv, vet vi ikke. Kvinner og jenter som ble beskyldt for å være tyskerjenter ble regnet for å har unasjonal holdning, selv om de ikke var NS-medlem. «Bevismaterialet» kunne ofte være svært tynt. Det skulle ofte ikke mer til enn en påstand fra en kollega eller nabo om omgang med tyskere.
Aslaug, Anna, og Oda
Utvalgte skjebner fra bøkene Vi kalte dem Tyskertøser av historiker Terje Andreas Pedersen (SAP, 2012) og Tyskerjentene – historiene vi aldri ble fortalt av journalist og forfatter Helle Aarnes (Gyldendal, 2009).
Aslaug var 20 år gammel da hun ble permittert fra stillingen sin ved tobakksfabrikken. Kollegene nektet å jobbe med henne fordi de en gang hadde sett henne sammen med en tysker – i 1940, da hun var 15 år. Denne soldaten hadde Aslaug møtt før krigen ved en internasjonal speiderleir, og han hadde slått av en prat med henne da han tilfeldigvis så henne på gaten. De snakket sammen et par ganger, men det skjedde ingenting mer mellom dem. Det er ikke kjent om hun til slutt sa opp jobben, eller om hun fikk sparken
Renholderen Anna, 32 år, i Bergen fikk bot og tap av stemmerett i 10 år for å ha tatt frivillig arbeid hos tyskerne. Hun nektet for å ha hatt privat omgang med tyskere, men ble ikke trodd av granskningskomiteen. De hadde innhentet opplysninger fra Annas nabo.
Oda mistet studieplassen sin på sykepleierskolen i Oslo fordi hun hadde vært forlovet med en tysker, som senere var blitt drept på østfronten. Både Oda selv, familien og klassekameratene protesterte, men det var nytteløst.
Ved krigens slutt krevde de ansatte ved Bergen Sporvei at alle de 17 påståtte tyskerjentene ved bedriften skulle avskjediges. De fikk tilbud om å slutte frivillig, men fire av dem nektet. Det ble satt i gang underskriftskampanje for å få dem fjernet, og mange av de ansatte truet med å si opp jobben dersom de måtte arbeide sammen med tyskerjenter. Saken endte med at alle tyskerjenter ble sagt opp.
Ved en knappefabrikk i Bergen ble det gått hardt ut mot rykter om at de ansatte tyskerjenter. Fabrikkledelsen presiserte at tyskerjentene kun jobbet som vaskere, de fikk absolutt ikke jobbe i selve fabrikken.
I Tromsø ble syv kvinner suspendert fra sin jobb ved telegrafen fordi de ble beskyldt for å være tyskerjenter. 27 kvinner ble sparket fra jobbene sine i Oslo kommune.
Dette er et utvalg av skjebner. Alle opplevde å miste jobben uten å ha brutt noen lov. De som hadde offentlige stillinger fikk sparken takket være en lov med tilbakevirkende kraft. Dette var et alvorlig brutt på rettssikkerheten. Kvinnene fikk ikke den beskyttelsen de hadde krav på, og mange opplevde mobbing og trakassering. Utforsk våre kilder i vår søkbak database.