Grunnlovsbrudd
Var behandlingen av tyskerjentene en rettsstat verdig?

Rettsstatsprinsippet ble innført med Grunnloven i 1814. Rettsstaten bygger på viktige prinsipper som skal trygge folks rettigheter og sikre rettferdig behandling.
Viktige rettsstatlige prinsipper ble satt til side i okkupasjonsårene. Tyskerjentenes historier viser at det også etter krigen skjedde flere alvorlige brudd på rettsstatens prinsipper. Tyskerjentene fikk flere helt grunnleggende rettigheter krenket, de ble utsatt for rettslig, sosial og fysisk straff, uten å ha brutt noen lov eller fått en dom. For en definisjon av hva vi mener når vi snakker om tyskerjenter, klikk her.
Behandlingen av tyskerjentene strider mot de viktigste prinsippene i Grunnloven, som er den høyeste rettskilden i Norge. Vi ser spesifikt på tre paragrafer i Grunnloven: §§ 97, 96 og 98.
Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.
Grunnloven § 97

Paragraf 97 i Grunnloven slår fast at ingen kan straffes for noe som ikke var straffbart på gjerningstidspunktet. Slik beskytter lovparagrafen borgerne mot tilfeldig utøvelse av makt.
Dette er et av de viktigste prinsippene i en rettsstat. Likevel ble det skrevet flere forordninger som ble gitt tilbakevirkende kraft for å straffe tyskerjentene. Det var særlig endringen av statsborgerloven som fikk de mest dramatiske konsekvensene. Tyskerjenter ble deportert til et ruinert Tyskland og ble fratatt sitt norske pass og statsborgerskap.
Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Grunnloven § 96
Paragrafen innebærer at staten ikke kan gjøre inngrep i borgernes rettsstilling uten hjemmel i lov. Prinsippet skal beskytte individer mot statsmakten. Behandlingen av tyskerjentene strider også mot § 113: Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.
Tyskerjentene ble ofte anmeldt og arrestert. Neste steg i en straffesak vil normalt være en siktelse, så en rettssak hvor man har rett på forsvarer, og til slutt en dom. Slik var det ikke for tyskerjentene. De fikk ikke den rettshjelpen de hadde krav på.
Mange opplevde å bli straffet av det offentlige uten å ha blitt dømt for noe lovbrudd. De ble «erklært skyldige» ved ryktespredning, og som en konsekvens av dette ble flere oppsagt fra jobben sin i det offentlige. De jentene som ble internerte ble i flere tilfeller også satt til tvangsarbeid, noe som må regnes som en straff uten dom.
Det er også mulig å argumentere for at interneringen av tyskerjentene var en straff uten dom, selv om den offisielle hjemmelen for interneringen var beskyttelsesanordningen eller smittevernanordningen. Myndighetene begrunnet disse bestemmelsene gjennom Grunnlovens §17 og konstitusjonell nødrett.
Alle er like ovenfor loven.
Grunnloven § 98
I en rettsstat kan ingen dømmes uten at dommen er forankret i gjeldende lov. Likhet for loven er et grunnleggende prinsipp. Rettssystemet skal behandle alle likt. Det vil si at alle har samme rettigheter. Ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.

Flere tyskerjenter ble utsatt for ulovlige handlinger som skamklipping og trakassering, uten at gjerningspersonene ble straffet. Politiet, så vel som påtalemyndigheten og domstolene så ofte mellom fingrene på hendelsene. Dermed fikk ikke jentene den beskyttelsen de hadde rett på.
Hva var spesielt med tyskerjentene?
Tyskerjentenes behandling innenfor rettsvesenet står i sterk kontrast til så og si alle andre grupper som ble behandlet under rettsoppgjøret. Over 90 000 saker kom offisielt opp for norske domstoler etter krigen. Ingen av disse sakene gjaldt kvinner som kun var anklaget for omgåelse med tyske soldater.
Behandlingen av tyskerjentene har også et tydelig kjønnsperspektiv, en årsak er trolig at kvinnens seksualitet ble oppfattet som en form for «nasjonal eiendom». Det ble stilt krav til at kvinner skulle holde seg «rene» og trofaste og at dette hang sammen med å ha en patriotisk holdning. Det ble ikke stilt samme krav til menn. Menns seksualitet var en privatsak. Ingen menn ble skamklippet eller mistet jobben fordi de hadde vært sammen med tyske kvinner.
Den norske staten brøt flere av grunnlovens rettsprinsipper i behandlingen av tyskerjentene. Også andre lover og bestemmelser ble brutt, som det at loven skal gjøres kjent og nekting av pensjon. Utforsk alle disse bruddene i menyen.