Flykning til Sverige
Under krigen flyktet mellom 40 og 50 000 nordmenn til Sverige. I løpet av krigsårene flyktet nordmenn først fra kamphandlinger, så senere i frykt for arrestasjon, for å unngå arbeidstjeneste, eller av økonomiske årsaker etter hvert som levekårene ble vanskeligere. Folk flyktet langs hele grensen.
Norske myndigheter i Sverige tok i mot flykningene. De ga dem litt klær og penger, og eventuelt nytt pass. Medlemmer av Nasjonal Samling, kvinner som var gift med frontkjempere, og tyskerjenter fikk derimot ikke hjelp, og noen ganger stod og falt hjelpen kun på et rykte. Rundt 400 norske jenter og kvinner ble avvist av norske myndigheter i Sverige, fordi de var mistenkt for å være såkalte tyskerjenter.
Solveig fra Troms
Kilden til historien hennes er boka Vi kalte dem Tyskertøser av historiker Terje Andreas Pedersen (SAP, 2012).
Solveig var 24 år gammel og kom fra Troms. Sammen med familien og og mange andre fra lokalbefolkningen flyktet hun til Sverige. De flyktet fordi broren hennes var redd for å bli arrestert, og han ville hindre at Solveig eller moren deres ble tatt som gisler.
Over grensen fikk norske myndigheter vite at det gikk rykter om Solveig. Folk sa at hun hadde vært forlovet med en tysker, at noen hadde sett henne ha samleie i skogen med en tysker, at hun hadde invitert tyskere i bursdagsfeiring og andre sammenkomster. Solveig ble avhørt tre ganger. Hun nektet for å hatt noe mer å gjøre med tyskerne enn et par samtaler gjennom jobben ved telegrafen. Det ble notert i avhøret at hun virket troverdig.
Solveig norske ekskjæreste ble også avhørt, og han støttet hennes forklaring. Han kunne i tillegg vitne om at han selv hadde vært sammen med Solveig flere av de gangene når andre påsto at hun hadde vært sammen med tyskere. Ifølge ekskjæresten var Solveig ofte krass mot tyskerne. Broren til Solveig forklarte at hun et par ganger hadde tatt i mot sjokolade fra tyskere, og at hun hadde gått på kino – noe gode nordmenn egentlig ikke skulle gjøre, men som var svært vanlig.
Til tross for hennes troverdighet, og ingen håndfaste bevis, nektet norske myndigheter å hjelpe Solveig.
I Sverige opparbeidet norske myndigheter et kartotek med navn over mistenkte tyskerjenter. Var navnet ditt i kartoteket når du kom over grensen risikerte du å stå i et annet land uten hjelp. For norske myndigheter var det viktig å vise at de kun hjalp «gode» nordmenn. De andre ble overlatt til svenske myndigheter.
For tyskerjentene var dette en behandling som brøt med rettsstatens prinsipper. De ble avvist og mistet rettigheter som andre nordmenn fikk. Det var ingen rettssak, for de hadde ikke brutt noen lov som de kunne stilles for retten for. Utforsk våre kilder i vår søkbak database.