Den nye loven om statsborgerskap skiller mellom kvinner gift med tyskere og andre utlendinger. Hvis en kvinne har mistet sit statsborgerskap ved ekteskap kan hun søke om å få det tilbake innen fem år (1955). Unntaket er hvis hun giftet seg med en tysker mellom 9. april 1940 og 31. desember 1948. Da gjelder loven kun hvis hun bosetter seg i Norge før 1955.
Den provisoriske anordningen fra august blir lov når Stortinget igjen samles i desember. I forarbeidet til loven er det klart at det et ønske å få sendt tyskerjentene ut av landet så fort som mulig. Justisdepartementet avviser kritikk om at loven er grunnslovsstridig.
De siste kvinnene forlater Hovedøya. Det markeres med et avslutningsball.
Eksilregjeringe, tilbake i Norge, vedtar «Provisorisk anordningen av 12. juni 1945 om åtgjerder mot kjønnssykdommer.» Anordningen er dels en videreføring av en lov fra Quisling-regjeringen som åpnet for tvangsbehandling av de smittet av kjønnssykdommer. Anordningen var mer fokusert på internering enn behandling. Etter frigjøringen ble flere tyskerjenter internert som smittefarlige, uten lovhjemmel, for anordningen kom ikke før flere uker senere.
Eksilregjeringen i London bestemmer «Provisorisk anordning om polititjeneste i Norge under krigen av 26. februar 1943.» Denne politianordningen gir politiet lov til å internere personer «som blir eller befryktes å ville bli utsatt for overlast fra befolkningens side på grun av formodning om unasjonal sinnelag…» Anordningen ble laget slik at de kunne internere tyskerjentene.
Norge angripes og okkuperes. I løpet av okkupasjonen stasjoneres over 300 000 soldater i landet.
Riksarkivet åpnet landssvikarkivet for allment innsyn. Opplysningene om statens behandling av tyskerjenter er fortsatt stengt for innsyn. Riksarkivet viser til Forvaltningslovens § 11 om forlenget taushetsplikt i arkivverket. Innsynskrav i journaler fra statens største interneringsleir på Hovedøya i Oslo er avvist, og statens rolle i det uformelle oppgjøret med tyskerjentene forblir hemmelige.
Lex Nygaardsvold (bigamiloven) avskaffes.
Regjeringen vedtok en provisorisk anordning, som gjorde at norske kvinner som gifter seg med tyske soldater mistet det norske statsborgerskapet sitt. Nå kunne de utvises fra Norge. Menn som hadde giftet seg med tyske jenter fikk beholde statsborgerskapet sitt. Loven fikk tilbakevirkende kraft, og ble gjort gjeldende fra 9. april 1940.
I juni 1945 ble den største leiren opprettet i Oslo, og 1. oktober ble denne flyttet til Hovedøya. I løpet av interneringen ble 1100 kvinner registrert der. Alle kvinnene satt der på grunn av politibestemmelser eller helsemyndighetenes vedtak. Ingen av de ble dømt til å sitte der, og ingen kunne klage eller protestere. Noen kvinner satt i 120 dager.