Er du lærer kan du lese mer om bruken av denne ressursen på vår lærerside.

Ikke en rettsstat verdig?

Under 2. verdenskrig ble mange norske jenter stemplet som «tyskerjenter». Vi vet ikke nøyaktig hvor mange de var, sannsynligvis et sted mellom 30 0000 og 100 000. Noen var kjærester med en tysk soldat, enkelte fikk barn, andre var kun offer for sladder og løse rykter.

Disse kvinnene og jentene hadde ikke gjort noe straffbart, og ble ikke en del av det offisielle rettsoppgjøret etter krigen. Men både fra norske myndigheter og sivilsamfunnet ble det tatt et oppgjør med dem, og for mange ble konsekvensene dramatiske.

Å bruke straff er det mest inngripende staten kan foreta seg mot enkeltmennesker. Derfor er dette tuftet på prinsipper i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon som skal sikre at ingen uskyldige skal bli dømt.

Grunnloven av 17. mai 1814 uttrykker det slik:

Ingen kan dømmes uden efter Lov, ellers straffes uten efter Dom

Noen av kvinnene som ble stemplet som tyskerjenter har fortalt sine historier offentlig til journalister, forfattere og forskere, noen har bare delt sine erfaringer med sine nærmeste. Mange har tiet om sine opplevelser.

Den interaktive historien her på Antatt skyldig tar kvinnenes perspektiv så langt det er mulig. Der vil du få rollen som ung kvinne i Norge i 1940, og blir stilt overfor ulike valg. Etterpå kan du utforske nettressursen videre for å lære med om hvordan disse jentene og kvinnene ble behandlet. Kildene som er brukt er samlet i en søkbar database som kan brukes til videre fordypning. Bildene som er brukt i ressursen er samlet i et galleri. Vi anbefaler at du begynner med den interaktive historien.