Kvinnene
Ordet «tyskertøs» ble brukt under og etter andre verdenskrig om jenter og kvinner som hadde, eller ble beskylt for å ha, et forhold til tyske soldater. Begrepet «tyskertøs» var et skjellsord som var svært stigmatiserende. I denne ressursen har vi valgt å bruke begrepet «tyskerjente» om denne gruppen, som er det mer nøytrale begrepet de fleste moderne artikler og forskningsartikler bruker.
Kvinnene stemplet med dette begrepet hadde ikke gjort noe straffbart, og de ble ikke del av det offisielle rettsoppgjøret. Allikevel ble de møtt med både reaksjoner og straff fra sivilsamfunnet og av norske myndigheter, noe av dette på en måte som brøt med den norske grunnloven.
Hvem var de?
Under 2. verdenskrig ble mange norske borgere stemplet som tyskerjenter. Vi vet ikke hvor mange, sannsynligvis var det snakk om et sted mellom 30 000 og 100 000 personer. Noen hadde hatt et kjærlighetsforhold til en tysk soldat eller annet tysk personell, mens for andre var anklagen basert på løse rykter. Gruppa besto av alt fra tenåringsjenter til voksne og eldre kvinner, men flesteparten var unge voksne. Rundt 10 000 norske kvinner fikk barn med en soldat fra okkupasjonsmakten.
Det var store geografiske forskjeller. I Finnmark var det for eksempel relativt mange tyskerjenter. Kanskje fordi det i flere lokalsamfunn var flere tyske soldater enn nordmenn, og hele befolkningen derfor måtte omgås soldater i større grad enn andre deler av landet.
Det var ikke ulovlig å bli venn eller kjæreste med okkupasjonsmaktens soldater. De få kvinnene som ble dømt i rettsoppgjøret etter krigen, kalt , ble dømt for andre forhold, som arbeid for tyskerne eller i noen tilfeller angiveri. Denne nettressursen omhandler ikke de som ble dømt i rettsoppgjøret, men de mange som på andre måter ble straffet.
Du kan bli kjent med noen enkeltkvinners historier basert på publiserte kilder, de kan du kan utforske i menyen. Du kan også lese mer om rettsoppgjøret og tyskerjentene.