Lærerside
Bruk av «Antatt Skyldig»
Hensikten med å fortelle historien om tyskerjentene på en interaktiv måte er å få elevene til å reflektere over på hvilke valg de selv ville ha tatt i samme situasjon. Valgene elevene tar skal vekke følelser, engasjement og ettertanke rundt hva det ville si å bli stemplet som “tyskerjente” – og bidra til nysgjerrighet og et ønske om mer kunnskap om de faktiske historiske hendelsene.
Historiene som skapes gjennom de valgene elevene tar i Antatt skyldig er fiktive, men har hentet inspirasjon fra virkelige, kildebelagte historier som elevene får bli kjent med på slutten av sin egen historie. Det er anbefalt å prøve den interaktive historien flere ganger, og gjøre forskjellige valg for å oppleve ulike skjebner.
Ressursen og den interaktive historien kan brukes på egenhånd, i grupper eller i fellesskap med hele klassen. Vi anbefaler å oppleve den interaktive historien først, før elevene utforsker resten av ressursen. Det anbefales å bruke en nettleser på en PC, og ikke mobilen. En løsning er å vise historien på en stor skjerm, og at klassen i fellesskap kan diskutere hva de vil gjøre i de enkelte valgsituasjonene.
Etter at elevene har opplevd den interaktive historien én eller flere ganger, bør de utforske ressursen og de ulike kildene grundigere. De kan lese om kvinnene og hvordan reaksjonene og straffen de fikk brøt med den norske rettsstaten. Ressursen inneholder også en søkbar database med alle nettressursens kilder for videre lesing. Det finnes mange måter å bruke ressursen på. Nedenfor finner du forslag til elevoppgaver.
Elevoppgaver og forslag til diskusjonsspørsmål
Spørsmål eller tema som kan diskuteres i fellesskap eller grupper på forhånd:
- Hva ligger i begrepet tyskerjente?
- Ble tyskerjentene dømt for landssvik?
- Hva er landssvik?
- Hva skjedde med det norske demokratiet når Norge ble okkupert i 1945? Hvor var regjeringen, Stortinget, Kongen? Hvem bestemte?
- Var det noe som var lovlig før krigen som ble ulovlig under krigen?
Spørsmål eller tema som kan diskuteres etterpå:
- Ble du stemplet som “tyskertøs”? Hvorfor?
- Brøt du noen lov?
- Fikk du noen straff? Ble du straffet av myndighetene?
- Ble du tiltalt i en rettssak og dømt for et lovbrudd? Ble du internert?
- Kunne du gjort noe for å unngå å bli straffet?
Spørsmål eller tema for utdypende diskusjoner:
- Hva skjedde med tyskerbarna?
- Hvorfor ble ikke «tyskerguttene» behandlet på samme måte?
- Hvordan begrunnet myndighetene behandlingen av tyskerjentene?
Oppgaver for individuelle elever eller gruppeoppgaver:
- Gå gjennom en av historiene til kvinnene og diskuter hvordan behandlingen de fikk brøt med rettsstatens verdier og grunnloven. Bruk gjerne grunnloven på lovdata.no.
- Velg et av bruddene i seksjonene «Brudd med rettsstaten» og diskuter hvorfor dette er et viktig prinsipp eller verdi som bør beskyttes i en rettsstat.
Kompetansemål
Ressursen er laget slik at den oppfordrer elevene til å arbeide på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenking.
Felles for ungdom- og videregående skoler er kompetansemålene demokrati og medborgerskap. Antatt skyldig vil bidra til å styrke rettsstaten i dag ved å vise hva som skjer når prinsippene og verdiene blir brutt.
Antatt skyldig kan brukes til å oppfylle følgende kompetansemål:
Kompetansemål grunnskolen
- «Kritisk tilnærming til tekst, muntlig kommunikasjon.»
- «Demokratiforståing og deltaking.»
- «Beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt.»
- «Vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår.»
- «Drøfte korleis framstillingar av fortida, hendingar og grupper har påverka og påverkar haldningane og handlingane til folk.»
- «Gjere greie for årsaker til og konsekvensar av sentrale historiske og notidige konfliktar og reflektere over om endringar av nokre føresetnader kunne ha hindra konfliktane.»
- «Gjøre rede for og reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i kristendom og andre religioner og livssyn.»
- «Utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning»
Kompetansemål videregående
- «Tekst i kontekst, Kritisk tilnærming til tekst, Muntlig kommunikasjon»
- «Lytte til andre, bygge opp saklig argumentasjon og bruke retoriske appellformer i diskusjoner.»
- «Greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig.»
- «Gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i sakprosatekster.»
- «Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.
- «Undring og utforsking; Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking; Medborgarskap; Menneskeverd.»
- «Vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunn.»
- «Gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt.»
- «Vurdere årsaker til og tiltak som kan førebyggje rasisme, diskriminering og hatefulle ytringar, og drøfte grensene for ytringsfridommen.»
- «Reflektere over utfordringar i samband med grensesetjing og drøfte ulike verdiar, normer og lover som gjeld kjønn, seksualitet og kropp.»
- «Gjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt.»
- «Utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper.»
- «Innhente informasjon om forskjellige former for sosial ulikskap i Noreg og drøfte samanhengen mellom ulikskap og utanforskap.»
- «Utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar.»
- «Utforske menneskers handlingsrom og valgmuligheter i konfliktsituasjoner og vurdere konsekvenser av valgene de har tatt.»
- «Utforske en historisk person og diskutere hans eller hennes tenkning, handlingsrom og valg i lys av samtiden han eller hun levde i.»
- «Sammenligne ulike framstillinger av en hendelse og reflektere over at historiske framstillinger preges av opphavspersonens ståsted og kontekst.»