Skip to content
Antatt skyldig
  • Start
  • Kvinnene
    • Hvem var «tyskerjentene»?
    • Gift, internert og deportert
    • Lykkelig kjærlighet
    • Annonserte bort barnet sitt i avisen
    • Ansatt i Lebensborn
    • Flykning til Sverige
    • De mange oppsagte
    • Tyskerarbeid
    • Hevn: de tvangsklipte
  • Ressurser
    • Brudd med rettsstaten
    • Myndighetenes begrunnelse
    • Lebensborn i Norge
    • Kilder
    • Galleri
  • Lærerside
  • Justismuseet

Loven skal gjøres kjent

Bigamiloven i Norsk Lovtidend, London 31.12.1942, s. 1

I følge §39 i forvaltningsloven kan ikke en forskrift påberopes før de som kan berøres av loven blir kjent med den. Det betyr at ingen skal kunne straffes for overtredelse av en forskrift før forskriften er gjort kjent. Likevel ble det under krigen laget en bigamilov som få kjente til.

Bigamiloven, eller Lex Nygaardsvold, er kallenavn på en endring som eksilregjeringen i London laget i ekteskapsloven. Den gjorde at nordmenn som bodde i utlandet kunne skille seg fra ektefellen i Norge, og gifte seg på nytt uten at ektefellen i Norge (i praksis kona) ble informert om at hun nå faktisk var skilt. Loven fungerte fra april 1942 til september 1945.

I Norge var det svært få som fikk vite om denne lovendringen. Den ble aldri kunngjort i den illegale pressen eller i radiosendinger fra London, slik som andre lovendringer gjerne ble.

Minst 70 norske kvinner ble rammet av loven. I mange tilfeller ble det ikke gjort forsøk på å varsle kvinnene, og det tok lang tid før de fikk vite at mannen deres hadde skilt seg fra dem. En del fikk ikke vite dette før to år etter krigen var slutt.

Selv om dette ikke var intensjonen, bidro lovendringen til å mistenkeliggjøre kvinnene. Det gikk rykter om at disse kvinnene ble skilt fordi de hadde «fløyet med tyskere». Dette stemte i svært få tilfeller. Å bli skilt gjennom bigamiloven var derfor ekstra belastende for en kvinne. Hun risikerte å bli stemplet som tyskerjent fordi ektemannen hadde skilte seg fra henne mens han var i utlandet.

I tillegg til skam og fortvilelse fikk kvinnene økonomiske bekymringer. De fleste var hjemmeværende, uten utdannelse og økonomisk avhengige av ektefellen. Dersom de hadde gått gjennom en vanlig skilsmisseprosess, ville de blant annet kunne sikre seg et bedre skilsmisseoppgjør.

Da folk i Norge fikk vite om loven etter krigen, ble mange sinte. Stortingsrepresentant Ragnhild Varmbo (H) fra Melhus fremmet saken i Stortinget september 1945. Hun uttrykte seg slik:

«Jeg har ikke ord som er sterke nok til å uttrykke hva vi kvinner følte da vi fikk høre om denne forandringen i skilsmisseloven.»

Stortinget opphevet loven 3. oktober 1945.

Tyskerarbeid
Tap av rettshjelp

Bruddene med rettsstaten

  • Grunnlovsbrudd
  • Tap av politibeskyttelse
  • Tap av rettshjelp
  • Tvangsklipping – Skamstraff
  • Økonomiske tap
  • Loven skal gjøres kjent
  • Internering
  • Statlig tvang og overgrep
  • Tap av statsborgerskap og deportasjon

Antatt skyldig er utviklet av Justismuseet, med økonomisk støtte fra Justisdepartementet
Theme by Colorlib Powered by WordPress