Hevn: de tvangsklipte
I følgen historiker Terje A. Pedersen ble kanskje rundt 5% av tyskerjentene utsatt for klippeaksjoner. Tvangsklipping var en symbolsk straff som kun kvinner ble utsatt for, da det var disse som måtte «renses» for å hatt omgang med fienden.
Noen jenter ble overfalt på gata, andre ble overfalt hjemme. De fleste episodene ble aldri anmeldt. Flere av angrepene var svært voldelige. Flere av overgrepene virker tilfeldige, og i flere tilfeller der det ikke fantes noen form for «bevis», kun rykter eller rett og slett tilfeldige ofre. Mange av dem som hadde vært med på å tvangsklippe kvinner tilsto, og det kunne finnes vitner. Likevel ble de fleste anmeldte saker henlagt eller endte med ubetydelig bøter.
Beate
Hendelsene under er er hentet fra boka «Tyskertøsene» – Myndighetenes behandling og befolkningens reaksjoner av historiker Monica Waage Johannessen (Vormedal, 2016), og boka Vi kalte dem Tyskertøser av historiker Terje Andreas Pedersen (SAP, 2012).
Både Beate og datteren hennes ble stemplet som tyskertøser og angivere, og ble angrepet bare en uke etter frigjøringen. Det gikk rykte om at Beate hadde angitt sin mann og naboer for å ha ulovlig radioer. Hun ble dømt til ett års fengsel for sin unasjonale holdning. Mannen hennes protesterte, men retten mente hun hadde hatt tyskere i hjemmet og rundt døtrene sine. Retten hadde ingen håndfaste bevis på noe i anklagen.
En kveld trappet hele bygdas mannlig befolkning opp på gården, rundt 50–60 menn i alle aldre, inkludert to midlertidig oppnevnt som politimenn. De dro Beate og en av døtrene ut på tunet og skamklipte dem. Så langt det er kjent ble den eneste straffen at de to utnevnte politimennene mistet sin midlertidig myndighet.
Tenåringssøstrene
To søstre på 16 og 14 år i Haugesund var hjemme sammen med sin faren sin, da de ble oppsøkt av en guttegjeng om kvelden. Gjengen tok seg inn på jentenes soverom, dro dem ut av sengene og klippet den ene, mens de skrek til den andre at de skulle klippe henne også. Da faren forsøkte å gripe inn ble han slått og holdt fast.
Etterpå gikk gjengen videre til to nye hus, hvor de knuste rutene, malte ordet «hore» på veggen og klippet to kvinner til. Den ene kvinnen ble utsatt for voldtektsforsøk under klippingen, deretter ble det tømt blekk utover henne og sengeklærne. Den andre kvinnen ble dratt ut på gulvet og klippet.
Vi vet ikke om noen ble straffet for hendelsen.
I Tromsø ble en 17 år gammel jente overfalt på gata av fire menn i 30–40 årsalderen. Hun ble liggende hjelpeløs på bakken, med to av mennene sittende oppå. Kjolen ble dratt opp under armene, strømpene revet opp og brystene blottlagt. Tredjemann holdt hendene hennes, og fjerdemann klippet av henne det lange mørke håret mens hun hylte og skrek. Han «bomma» med saksa flere ganger, «så blodet sprutet». Ingen grep inn. Vi vet ikke om noen ble straffet for hendelsen.
Kvinner kunne risikere å bli stemplet som tyskertøser om de ikke var avvisende nok overfor tyskere. Dette kunne spesielt ramme kvinner som jobbet i serviceyrker. De måtte prate med kunder og gjester, og noen ganger var dette nok til at de ble stemplet.
Da frigjøringen kom var myndighetene klar over hevnlysten blant befolkningen, og oppfordret til ro og orden. Til tross for at kvinnene ikke hadde brutt noen lov, fikk mange kjenne både mobbens og myndighetenes overgrep. At alle tyskerjenter måtte «beskyttes» ble også brukt som begrunnelse for internering. Til tross for at hevnlysten forsvant ble mange kvinner sperret inne i månedsvis.
Utforsk kilder i den søkbare databasen.