Flere av tyskerjentene ble grovt trakassert og skamklippet uten at politiet grep inn. Selv når kvinnene anmeldte overgrepene, slapp gjerningspersonene svært ofte straff. Kvinnene fikk dermed ikke den beskyttelsen de hadde rett på, og ble i flere tilfeller ansett for «fritt vilt». At denne gruppen ikke fikk den politibeskyttelsen de hadde rett på, strider mot rettsstatens grunnleggende prinsipper.

Tyskerjentene mistet retten til politibeskyttelse allerede under krigen. Kvinner som ble frosset ut fordi de hadde sosial omgang med tyskere, søkte ofte jobb hos tyskerne for ikke å bli plaget, hvilket i sin tur knyttet dem enda sterkere til tyskerne. Enkelte kvinner anmeldte også noen av sine plageånder til tyske myndigheter for å få fred, noe som etter krigen gjerne førte til at de ble tiltalt og straffet for angiveri.

Dersom kvinner som forsøkte å rømme over til Sverige under krigen ble mistenkt for å være tyskerjenter, gjerne uten noen form for bevis, fikk de ikke den samme hjelpen fra norske myndigheter som som andre flyktninger fikk. Omtrent 400 kvinner som ankom Kjesäter, det norske flyktningmottaket i Sverige, ble avvist som unasjonale med den begrunnelsen at de var tyskerjenter.

Selvtekt

Mange nordmenn var sinte på tyskerjentene og angrep dem både fysisk og psykisk. Dette kaller vi gatejustis eller selvtekt. Selvtekt betyr at man tar seg til rette, for å ivareta en reell eller påstått rettighet, uten å gå veien om lovlige myndigheter. Man «tar loven i egne hender». Selvtekt er straffbart. Likevel grep ikke politi, påtalemyndighet eller domstol inn når tyskerjentene ble trakassert eller mistet jobben uten lovlig grunn.

Gatejustisen var brutal. Ofte var angrepene basert på løse rykter. Dette skapte stor utrygghet blant unge kvinner. Det skjedde flere ganger at jenter som ikke hadde hatt omgang med tyskere ble angrepet.

Gatejustisen kom i form av kjellsord, pryl, sosial utstøttelse eller i tvangsklipping.

Det kan endatil se ut som om myndighetene oppfordret til selvtekt under krigen. Allerede i mai 1945 truet eksilregjeringen gjennom radiosendingen “stemmen fra London” med represalier mot tyskerjentene.

… det blir en forferdelig pris de kvinner får betale for resten av sin levetid, som ikke avviser tyskerne…

Stemmen fra London, Toralv Øksnevad