I 1946 ble statsborgerloven endret slik at norske kvinner som hadde giftet seg med sin tyske kjæreste mistet statsborgerskapet sitt automatisk. Stortinget vedtok en grunnlovsstridig lovendring med tilbakevirkende kraft for å kunne gjennomføre denne straffen. Loven rammet rundt 3000 norske kvinner. De fikk tysk statsborgerskap og ble tvangssendt ut av landet, til et Tyskland i ruiner.

Dette var i realiteten en hard straff, som ble påført kvinnene uten rettssak, forsvar og dom. Dette strider mot legalitetsprinsippet, som går på at man ikke kan straffes uten dom.

Loven gjaldt dessuten bare kvinner. Menn som hadde giftet seg med tyske kvinner under krigen fikk beholde statsborgerskapet. Ingen andre grupper har noensinne blitt utsatt for denne type straff i Norge, verken NS-medlemmer, frontkjempere eller andre som ble dømt for landssvik.