Skip to content
Antatt skyldig
  • Start
  • Kvinnene
    • Hvem var en tyskerjente?
    • Gift, internert og deportert
    • Lykkelig kjærlighet
    • Annonserte bort barnet sitt i avisen
    • Ansatt i Lebensborn
    • Flykning til Sverige
    • De mange oppsagte
    • Tyskerarbeid
    • Hevn: de tvangsklipte
  • Ressurser
    • Brudd med rettsstaten
    • Myndighetenes begrunnelse
    • Lebensborn i Norge
    • Kilder
    • Galleri
  • Lærerside
  • Justismuseet

Annonserte bort barnet sitt i avisen

Det ble født omkring 12 000 barn med tysk far i Norge under krigen. Rundt 8000 av disse barna ble registrert i Lebensborn-systemetFra Store norske leksikonLebensborn var en organisasjon grunnlagt av Heinrich Himmler i 1935 for å understøtte barnerikeligheten i SS og ha omsorg for «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn.. Thereses datter Gisela var en av dem.

Therese fra Sandnessjøen

Kilden til historien hennes er boka Tyskerjentene – historiene vi aldri ble fortalt av journalist og forfatter Helle Aarnes (Gyldendal, 2009).

Fra fødehjemmet i Bygdøy allé / Drammensveien i Oslo. (Nå Polens ambassade). Interiør med barnesenger på rekke og rad. Foto: Krigsarkivet / NTB

Therese fra Sandnessjøen ble kjæreste med den tyske soldaten Otto i 1941. To år senere ble hun gravid og søkte støtte fra Lebensborn. Hun fødte datteren Gisela på Lebensborn-hjemmet på Geilo.

Therese og Otto var forlovet og søkte om å få gifte seg, men rakk ikke å få svar før Otto ble beordret til østfronten. Therese var i en fortvilet situasjon og overlot barnet til Lebensborn og flyttet til Bergen for å jobbe. Hun fryktet at noe hadde skjedd med Otto siden han sluttet å sende brev. 

Therese var redd for at Lebensborn ville sende datteren til Tyskland. En vinternatt i 1944 smuglet hun derfor datteren ut fra barnehjemmet. Hun fikk beholde barnet, men som alenemor hadde hun ikke mulighet til å gi datteren et godt liv. Therese satte derfor inn en annonse i avisen for å finne et godt hjem til henne. Gisela ble adoptert av et ektepar som ga henne en god oppvekst i Bergen. De gav henne et nytt navn, og fortalte aldri at hun var adoptert. 

Therese forsøkte å kontakte Otto i Tyskland, men fikk ikke svar. Hun flyttet tilbake til Sandnessjøen og ble etter hvert gift med en norsk krigsseiler og fikk barn. 

Harstad Tidende, 10.10.44
Lofotposten, 11.02.43

Therese tok kontakt med datteren over 40 år etter at hun hadde adoptert henne bort. De ble kjent og mor og datter fikk et godt forhold.

Datteren fikk kontakt med Otto i Tyskland, og besøkte ham der før han døde. Otto fortalte at han hadde forsøkt å kontakte Therese, men at han aldri hadde fått svar. Han hadde etter hvert giftet seg med en jente fra hjembyen og de fikk barn. Etter at datteren kontaktet Otto kom det frem at brevene Therese hadde sendt ham hadde kommet frem, men at Otto selv aldri fikk dem, fordi moren hans hadde tatt brevene. Therese og Otto møttes aldri igjen. 

Da Therese ble enke 80 år gammel hadde hun rett på krigspensjon etter sin norske mann. Men norske myndigheter nektet henne denne fordi hun ble ansett som “skyldig i grovt uverdige forhold” ved å ha hatt tysk kjæreste under krigen. Denne praksisen ble ikke endret før i 2005. Da var de fleste tyskerjentene døde.

Behandlingen tyskerjentene og barnas deres fikk var et brudd med rettsstatens verdier. Både mødre og barn ble stigmatisert og mobbet, også av mennesker som representerte myndighetene, som helsepersonell, lærere, og prester. Sosialdepartementet forsøkte å få en avtake om å sende barna til Australia.

I 2004 ga regjeringen krigsbarna mulighet til å få opp til 200 000 kr i erstatning for overgrep og mobbingen.

Justismuseet har tidligere laget en podkast om historien til Danny, som ingen visste var et krigsbarn før etter hans død.

Utforsk våre kilder i vår søkbak database.

Gift, internert og deportert
Ansatt i Lebensborn

Kvinnene

  • Hvem er en tyskerjente?
  • Gift, internert og deportert
  • Lykkelig kjærlighet
  • Annonserte bort barnet sitt i avisen
  • Ansatt i Lebensborn
  • Flykning til Sverige
  • De mange oppsagte
  • Tyskerarbeid
  • Hevn: de tvangsklipte

Antatt skyldig er utviklet av Justismuseet, med økonomisk støtte fra Justisdepartementet
Theme by Colorlib Powered by WordPress