Eksilregjeringe, tilbake i Norge, vedtar «Provisorisk anordningen av 12. juni 1945 om åtgjerder mot kjønnssykdommer.» Anordningen er dels en videreføring av en lov fra Quisling-regjeringen som åpnet for tvangsbehandling av de smittet av kjønnssykdommer. Anordningen var mer fokusert på internering enn behandling. Etter frigjøringen ble flere tyskerjenter internert som smittefarlige, uten lovhjemmel, for anordningen kom ikke før flere uker senere.