Statlig tvang og overgrep
Tvangsarbeid
Tyskerjentene ble satt til tvangsarbeid både i og utenfor interneringsleirene. I Filmavisen fra 1945 ble en befaring av Hovedøya i Oslo dokumentert. Det satt over 1100 kvinner internert der i løpet av 1945-46.
I Filmavisens reportasje vises tyskerjenter som er satt til å vaske ut etter tyskerne. Dette ble gjort i et ukjent omfang både i og utenfor interneringsleirene. Under frigjøringsdagene ble tyskerjenter satt til vasking av tyske
av hjemmestyrkene rundt om i landet. Kvinner ble også satt til blant annet sying, hagearbeid og gårdsarbeid i nærheten av leirene.Tvangsarbeidet brøt Grunnlovens §96, at ingen skal straffes uten lov og dom. Kvinnene hadde ingen mulighet til å nekte, og i flere tilfeller ble de tvunget i arbeid av hjemmestyrker, ikke politiet eller rettsvesenet.
I reportasjen sies det at interneringen var et ledd i smittevern, men tvangsarbeidet var en straff for kvinnenes antatte umoralske adferd. Myndighetene hadde heller ingen
for å idømme tyskerjentene tvangsarbeid. Praksisen hadde basis i en NS-lov fra krigen, som tillot pålagt arbeid for «løsaktige kvinner». Denne loven falt bort ved frigjøringen.Til tross for dette mente Helsemyndighetene at tvangsarbeidet var riktig og hadde en oppdragende effekt.
Lønnen fra arbeidet på gårdene gikk direkte til leirene for å dekke kostnader.
IQ-undersøkelser og sterilisering
Både under og etter krigen var det en utbredt fordom at tyskerjenter hadde lavere intelligens. Det ble vitset om at tyskerjenter var for dumme til å lære seg tysk. Det var også en utbredt forestilling på den tiden om at løsaktighet var et kjennetegn på åndssvakhet.
For å bevise denne fordommen ble det utført IQ-undersøkelser på 310 kvinner ved Hovedøya.
Psykolog Augusta Rasmussen undersøkte kvinnene. Hun konkluderte med at kun 8 var av normal intelligens. En annen undersøktelse av tyskerjenter i Vestfold konkluderte med det samme. I kontrast kom danske undersøkelser frem til at tyskerjentene var av normal intelligens. For mange var det viktig å markere at tyskerjentene var annerledes. Senere har Rasmussens arbeid blitt tilbakevist.
Ifølge Rasmussen ble fem-seks kvinner på Hovedøya sterilisert. På Hovedøya fantes to skjemaer: et for når kvinnen samtykte til sterliseringen, og et annet for når hun
.Tvangssterilisering forekom i Norge med hjemmel i Sterliseringsloven av 1934, på sinnsyke eller de som ble vurdert med «mangelfullt utviklede sjelsevner.» Loven fulgte
. Individer kunne tvangssteriliseres etter begjæring fra verge eller foreldre.I en slik desperat situasjon, internert uten dom, kan det vanskelig sies at noen kan samtykke til en slik prosedyre. Det kan heller ikke sies at de kunne samtykke til å bli IQ-testet og fremstilt på en slik feilaktig måte.