Æresstraff, også kalt skamstraffFra Store norske leksikonSkamstraff var særlig i middelalderen og tidlig nytid en ganske vanlig straffereaksjon for visse typer lovbrudd. Denne formen for avstraffelse fant normalt sted på torg i byene eller andre «offentlige» steder, og hadde til hensikt å bringe skam over lovbryteren, ydmyke og ramme ham eller henne psykisk., er en straff der den dømte taper ære og blir ydmyket offentlig. Begrepet omfatter i vid forstand alle typer straff som hovedsakelig skal vanære de dømte, og påføre dem – og eventuelt familiene deres – en følelse av skam og skyld. Begrepet skamstraff brukes også mer konkret om straffereaksjoner man kunne bli idømt i Norge fram til 1842, enten som selvstendige straff eller tilleggsstraff, som for eksempel å bli satt i gapestokkFra Store norske leksikonEn gapestokk er et tidligere strafferedskap, vanligvis utformet som en pæl med en jernbøyle som forbryterens hals ble lenket fast i, slik at vedkommende ble stilt ut til spott og spe for dem som gikk forbi..

Slike straffer er i moderne rettsstater i stor grad erstattet av fengselsstraff og annet.

Under og etter andre verdenskrig ble kvinner mistenkt for å være tyskerjenter angrepet, og de fikk håret klippet av som en skamstraff. Kvinnens hår var et tegn på hennes femininitet og seksualitet, så straffen var av høy symbolsk betydning. Det er vanskelig å beregne hvor mange kvinner opplevde tvangsklipping, men sannsynligvis kun en liten andel av de mistenkte tyskerjentene opplevde dette. Noen kilder mener at tvangsklipping forekom oftere i byene. Norge hadde færre klippeaksjonen enn andre okkuperte land, som f.eks. Frankrike, der klipping skjedde i mye større omfang.

Mange klippere tilstod, og det fantes vitner. Likevel ble de fleste anmeldte saker henlagt eller endte med ubetydelig bøter. Myndighetene unnlot dermed å beskytte rettighetene til kvinner som ble overfalt.

Klippeaksjonene kunne skje spontant eller de kunne være planlagte. Klippegjengene bestod av menn, ofte unge menn, og gruppene kunne være på 2–20 personer. Når klippingen skjedde på åpen gate stimlet det ofte sammen store grupper av tilskuere. Det finnes flere eksempler på mishandling og ydmykelser, som at jentene ble holdt nede og at klærne ble revet av. Klipperne kunne også mishandle jentenes familiemedlemmer. Flere episoder skjedde i forbindelse med fyll og fest.

Mange klippinger ble gjennomført svært brutalt, der håret ble mer revet av enn klippet, eller skåret brutalt med kniv, hagesaks eller sauesaks slik at kvinnen ble påført sår. Vi vet at flere opplevde å bli overfalt av en mobb av menn i sitt eget hjem.