Skip to content
Antatt skyldig
  • Start
  • Kvinnene
    • Hvem var «tyskerjentene»?
    • Gift, internert og deportert
    • Lykkelig kjærlighet
    • Annonserte bort barnet sitt i avisen
    • Ansatt i Lebensborn
    • Flykning til Sverige
    • De mange oppsagte
    • Tyskerarbeid
    • Hevn: de tvangsklipte
  • Ressurser
    • Brudd med rettsstaten
    • Myndighetenes begrunnelse
    • Lebensborn i Norge
    • Kilder
    • Galleri
  • Lærerside
  • Justismuseet

Lykkelig kjærlighet

Mange jenter og kvinner opplevde utfrysing, mobbing og brutale overgrep, internering og deportering på grunn av sitt forhold til en tysk mann. Ikke alle kvinnene som fikk stempelet «tyskertøs» hadde hatt noe forhold til en tysk mann. Noen fikk rykte på seg uten noe form for «bevis» for at de hadde vært sammen med en tysker. Andre kvinner ble forelsket, og noen av de gifte seg.

Yngvild Holm

Kilden til historien hennes er boka Tyskerjentene – historiene vi aldri ble fortalt av journalist og forfatter Helle Aarnes (Gyldendal, 2009).

Illustrasjonsbilde. Norske og tyske jenter reiser til Tyskland med barna sine, 1946. Foto: NTB

Yngvild Holm var 20 år da hun møtte den sivile ubåtmekanikeren Paul Roloff fra Kiel i Harstad i 1944. De ble kjærester. Dette var ikke så uvanlig i Hammerfest. Mange jenter i Troms og Finnmark hadde forhold til tyske soldater. Store tyske styrker var stasjonert der, og de hadde tett kontakt med lokalbefolkningen. 

Yngvild ble gravid. Skipet som kjæresten Paul bodde på ble torpedert mot slutten av krigen, men Paul overlevde. Han ble sendt til Nederland, men Paul og Yngvild fant etter hvert tilbake til hverandre. Da freden kom ble han internert.

Yngvil og Paul forsøkte å gifte seg, men presten nektet å vie dem da de ikke kunne fremlegge attest om at de begge var ugifte. Yngvild fødte deres barn i Trondheim i juli 1945. Paul forsøkte alt for å få bli i Norge, men ble sendt til Tyskland.

I to år hadde de ingen kontakt mellom dem, fordi postgang mellom Tyskland og Norge var forbudt. Etter hvert kunne de sende brev og bilder. Yngvild bosatte seg i Sverige. Alle visste at Yngvilds sønn var såkalt tyskerungeFra Store norske leksikonKrigsbarn er en betegnelse gjerne brukt om barn født i Norge under andre verdenskrig med norsk mor og tysk far; tidligere også kalt tyskerbarn., men de opplevde ikke ubehageligheter eller ble plaget, heller ikke da de flyttet tilbake til Norge. 

I 1948 fikk Yngvild endelig tillatelse til å flytte til Tyskland med sønnen, Han hadde blitt 3,5 år gammel og hadde aldri møtt faren sin. Yngvild og Paul giftet seg, og Yngvild fikk beskjed fra norske myndigheter om at hun måtte velge mellom tysk og norsk statsborgerskap, hun kunne ikke ha begge. Dersom hun valgte det norske måtte hun melde seg på et kontor hver tredje måned. Hun valgte det tyske. De fikk flere barn og levde sammen resten av livet, i over 50 år. De dro flere ganger på besøk til Norge og ble godt mottatt.

Selv om Yngvild var blant «de heldige» ble hun fremdeles behandlet på en måte som strider med rettsstatens verdier.

Utforsk våre kilder i vår søkbak database.

Aviskilder
Gift, internert og deportert

Kvinnene

  • Hvem var «tyskerjentene»?
  • Gift, internert og deportert
  • Lykkelig kjærlighet
  • Annonserte bort barnet sitt i avisen
  • Ansatt i Lebensborn
  • Flykning til Sverige
  • De mange oppsagte
  • Tyskerarbeid
  • Hevn: de tvangsklipte

Antatt skyldig er utviklet av Justismuseet, med økonomisk støtte fra Justisdepartementet
Theme by Colorlib Powered by WordPress